Varsling

Varsling er å gå videre med kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Varsling er forankret i Arbeidsmiljøloven, og betyr enkelt forklart at alle ansatte har rett og krav på å kunne si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Kritikkverdige forhold er brudd på lovregler, brudd på interne regler eller brudd på etiske normer. Mange assosierer varsling med seksuell trakassering, mobbing eller annet som har med arbeidsmiljøet å gjøre. Men varsling omfatter mye mer. For eksempel brudd på HMS-regler som kan medføre fare for liv, helse, miljø og/eller klima, myndighetsmisbruk og/eller brudd på personopplysningssikkerheten.

Varselet går til HMSK ansvarlig og daglig leder. Ledelsen skal ta stilling til hvordan det skal ryddes opp i saker som er varslet, og er ansvarlig for videre håndtering. Varsleren skal ha tilbakemelding innen en uke. 

Arbeidsmiljøloven § 2 A-2 beskrive hvordan en ansatt skal gå frem for å varsle forsvarlig. Intern varsling til ledelse, tillitsvalgt eller verneombud vil alltid være forsvarlig. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter. Dersom virksomheten har interne varslingsrutiner, vil selvfølgelig varsling i tråd med dem også regnes som forsvarlig. Varsling direkte til media uten at forholdet har vært tatt opp internt først, vil derimot kunne anses som uforsvarlig. Kravet til forsvarlig varsling betyr også at den som varsler må være i aktsom god tro om sannheten i det som det varsles om. Det stilles imidlertid ikke strenge krav til varslerens aktsomhet. Det avgjørende vil være hva varsleren hadde rimelig grunn til å tro i sin posisjon og ut fra de opplysningene som var tilgjengelige for ham eller henne. Dersom arbeidstakeren har gjort det som det er rimelig å kreve for å bringe fakta på bordet, er det tilstrekkelig – selv om det i ettertid skulle vise seg at informasjonen ikke var riktig.